17. mai-tale

Av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på noe som skjedde i sjette klasse på barneskolen. En jente i klassen min var elevrådsformann, og det var vanlig at elevrådsformannen skulle holde 17. mai-talen på samfunnshuset. Men av en eller annen grunn ville hun ikke holde tale, sikkert på grunn av at det var flaut å skulle holde tale foran hundrevis av fremmede mennesker. Så hun kom med et forslag om at jeg kunne holde den istedet. Jeg har virkelig ikke anelse hvorfor, siden jeg ikke var spesielt populær eller godt likt, og når jeg nå ser tilbake på det virker det mer som en litt ondskapsfull måte å forsøke å ydmyke noen på.

Vel, av en eller annen grunn klarte jeg ikke å la være å si nei. Så jeg ble satt til å skulle holde 17. mai-talen foran en mengde voksne og barn. Dette var i mai 1992, så det nyhetsbildet som formet min oppfattelse av verden den gang var den berømte Bjugn-saken. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg sa, den gang for lenge siden (det er tross alt over 20 år siden nå), men jeg vet iallefall at min 17. mai-tale ikke var en tale bare fylt av glede og nasjonalpatriotisme, men også en til ettertanke ovenfor de stakkar barna som ikke hadde det så bra.

Jeg husker ikke om talen måtte forhåndsgodkjennes, men jeg husker iallefall at min far leste gjennom den og “godkjente” den for meg, og ga meg tips og triks for hvordan jeg skulle gjøre det best mulig. Spille inn en innlesning på kassett og høre på for å høre hvordan jeg hørtes ut (hva skulle jeg ikke gitt for å få kloa på den kassetten i dag – men jeg er redd den for lengst er spilt over med opptak fra radio og sikkert kastet i søppelet).

Og ikke nok med det, men jeg skulle dele scenen med ordføreren i byen. Jeg var oppvarmingen.

Jeg fatter ikke at jeg turte. Hvor har den personen som stod på scenen den gangen for lenge siden blitt av?

Dog, med tanke på temaet så må jeg jo spørre meg om det var passende tale jeg holdt? Hadde jeg rett at de prøvde å ydmyke meg? Merker iallefall at det er med blandet stoltet og flauhet jeg mimrer over det jeg gjorde i alle fall…